Monas turblogg

Tur 7. juli 2010: Jeg var rastløs og ville ut på tur, ikke i marka, men på topptur for å få utsikt og klipp i kortet. Var ingen som kunne bli med denne gangen, så jeg bestemte meg for å gå alene. Min aller første topptur uten turfølge. Været var nydelig, så det var bare å kommme seg avgårde. Jeg valgt å gå samme rute som tidligere. Fulgte stien fra parkeringsplassen mellom Svartvatnet og Nordlivatnet, fortsatte videre langs Nordlivatnet og frem til Stordalen gård ved Huslivatnet. Stien går mellom bygningene på gården, og etter kort tid kommer det bratteste partiet i den nederste delen av skogen. Ved Dyrlivatnet er den verste stigningen unnagjort. Her ligger det en liten hytte, stien deler seg og en kan fortsette rundt vannet, eller gå videre opp og langs ryggen over Dyrlia og Stordalsfjellet. Sistnevnte er den ruten jeg går. Når en er oppe på ryggen blir Finnkonnakken synlig, og hvis en snur seg er det fri sikt mot Steigtinden. Jeg måtte stoppe opp noen ganger på tu...

06.08.2009: Siden jeg ikke var helt oppe på toppen på forrige tur, måtte jeg ta turen en gang til. Denne gangen var det Frank og Mira hund som var med. Vi startet turen fra p-plassen mellom Nordlivatnet og Svartvatn og gikk samme rute som tidligere forbi Steigtindvatnet og Stordalen gård. Les om tur 04.07.2009 for nærmere beskrivelse. Dette var den aller første av toppene i fjelltoppsamleren jeg prøvde meg på, fordi den er den laveste med sine 518 moh. Jeg gikk ikke helt opp den gangen, men var bestemt på at jeg skulle helt opp på et senere tidspunkt. Før jeg gikk tilbake til Finnkonnakken igjen var jeg på Skautuva (626 moh) med min eldste datter og på Kvalhornet med Frank og Mira (962 moh). Turen opp til den siste stigningen mot toppen gikk helt greit. Vi tok en liten pause før den siste oppstigningen, mens jeg prøvde å psyke meg opp innvendig og bli litt tøff på utsiden. Jeg måtte jo klare dette, hadde tross alt vært på en fjelltopp som var nesten 1.000 moh og dermed omtrent dobbel...

Tur 04.07.2009: Vi hadde vært på Intersport i Glasshuset og hentet Fjelltoppsamleren for 2009. Etter å ha lest om turen i boka "På tur i Bodø", ble det bestemt at første topptur skulle gå til Finnkonnakken. Dette er den laveste toppen (518 moh) i Fjelltoppsamleren. På nettet fant jeg informasjon om en arrangert tur dit for barn i alderen 8-13 år. Tenkte derfor at dette skulle bli en enkel tur, så jeg tok med min yngste datter Marthe på 9 år, min mor og hennes turvenninne Bodil. Vi startet turen fra p-plassen mellom Nordlivatnet og Svartvatn. Over vannet gikk vi på broer som besto av store flate steiner liggende på jernbaneskinner. Det var fin og godt vedlikeholdt sti langs Nordlivatnet og opp til Stordalen gård. Fra gården gikk det ganske bratt sti opp gjennom skogen. Det var mange trær å holde seg fast i så selv om det var litt tungt var det ganske uproblematisk å komme seg opp. Det var også veldig greit at det ikke eksisterte maur i terrenget der. På myra etter stigningen o...