Gå til hovedinnhold

Finnkonnakken, alene

Tur 7. juli 2010:
Jeg var rastløs og ville ut på tur, ikke i marka, men på topptur for å få utsikt og klipp i kortet. Var ingen som kunne bli med denne gangen, så jeg bestemte meg for å gå alene. Min aller første topptur uten turfølge. Været var nydelig, så det var bare å kommme seg avgårde.


Jeg valgt å gå samme rute som tidligere. Fulgte stien fra parkeringsplassen mellom Svartvatnet og Nordlivatnet, fortsatte videre langs Nordlivatnet og frem til Stordalen gård ved Huslivatnet.



Stien går mellom bygningene på gården, og etter kort tid kommer det bratteste partiet i den nederste delen av skogen.



Ved Dyrlivatnet er den verste stigningen unnagjort. Her ligger det en liten hytte, stien deler seg og en kan fortsette rundt vannet, eller gå videre opp og langs ryggen over Dyrlia og Stordalsfjellet. Sistnevnte er den ruten jeg går.



Når en er oppe på ryggen blir Finnkonnakken synlig, og hvis en snur seg er det fri sikt mot Steigtinden.



Jeg måtte stoppe opp noen ganger på turen, for å ta medisin og fylle på med væske (vann). Før siste oppstigning, satt jeg meg ned noen minutter og knaska i meg et eple.


Jeg var da allerede forbigått av noen andre turfolk, og kunne se at det var flere som nærmet seg.



Siste innspurt var tung for pusten, men det gikk fort over når jeg var helt oppe. 


Jeg skrev meg opp i boka og klippet i kortet, så gikk jeg på bildevandring i terrenget på andre siden av varden, og knipset bilder i alle himmelretninger.



Alle de andre som kom opp før meg, og som kom etterpå, tilhørte samme følge. Jeg tok noen gruppebilder for dem, og en av damene tok et av meg med mitt kamera.









(Skrittelleren viste 15.713 skritt og 7,85 km)

Finnkonnakken 518 moh

Kommentarer

  1. Hei, kom innom siden din tilfeldigvis. Fine turer du har her, skal bl a opp til Finnkonnakken i løpet av sommeren :-)
    John

    SvarSlett
  2. God tur :) Hvis du ikke har vært der allerede da. Nydelig utsikt er det ihvertfall :)

    SvarSlett
  3. Heia Mona! Jeg har lest utrolig mye på turbloggen din, fordi jeg i sommer begynte å gå på tur selv. Det er meget lærerikt å sjekke bloggen din for hvor langt, tungt, hvor lang tid det egentlig er, for det kommer ikke alltid så godt frem andre steder. Håper du legger ut noe oppdatering snart :-) Cecilie

    SvarSlett
  4. Jeg bor i Bodø. Hvor parkerer du for å komme til veien som går opp til Finnkonakken?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Skautuva, topptur

Tur 12-13.07.2009: Jeg hadde lest om en kar i Avisa Nordland , som hadde personlig rekord på 42 min fra ridesenteret på Soløyvannet og opp til Skautuva. Tenkte derfor at dette ville være en passelig liten kveldstur for meg og min eldste datter, som vi skulle gjøre unna på rundt 3 timer. Vi startet turen fra parkeringsplassen på Heia ved ridesenteret. Jeg tok sekken med mat, drikke og diverse annet utstyr, satt på meg skrittelleren og vi la i vei med godt mot, Johanne og jeg. I grunnen varte det ikke så veldig lenge før Johanne begynte å bli skeptisk, for det var ingen fjelltopper i sikte. "Dette kommer til å ta laaang tid mamma" sa hun "vi kan jo ikke se noe fjell en gang!" Hun mente vi ikke ville være hjemme før i 4-tiden på natta. Jeg telte på fingrene og fant ut vi skulle være hjemme før halv 2. Vel, vi trasket oppover. Veien ble stadig brattere og det begynte å bli tungt å gå. Jeg må inrømme det var en ørliten nedtur å komme frem til skiltet hvor det sto

Tur til Finnkonnakken

Tur 04.07.2009: Vi hadde vært på Intersport i Glasshuset og hentet Fjelltoppsamleren for 2009. Etter å ha lest om turen i boka "På tur i Bodø", ble det bestemt at første topptur skulle gå til Finnkonnakken. Dette er den laveste toppen (518 moh) i Fjelltoppsamleren. På nettet fant jeg informasjon om en arrangert tur dit for barn i alderen 8-13 år. Tenkte derfor at dette skulle bli en enkel tur, så jeg tok med min yngste datter Marthe på 9 år, min mor og hennes turvenninne Bodil. Vi startet turen fra p-plassen mellom Nordlivatnet og Svartvatn. Over vannet gikk vi på broer som besto av store flate steiner liggende på jernbaneskinner. Det var fin og godt vedlikeholdt sti langs Nordlivatnet og opp til Stordalen gård. Fra gården gikk det ganske bratt sti opp gjennom skogen. Det var mange trær å holde seg fast i så selv om det var litt tungt var det ganske uproblematisk å komme seg opp. Det var også veldig greit at det ikke eksisterte maur i terrenget der. På myra etter stignin

Litltinden, topptur

Tur 28.08.2009: Planen for dagen var egentlig en dagstur til Børtinden, men av ulike årsaker endret vi denne og endte med en topptur til Litltinden, en av Mjeldetindene (til høyre på bildet under). Vi parkerte mellom Skarvvatnet og Langvatnet, på en liten parkeringsplass ved riksvegen, og fulgte stien opp på venstre side av parkeringen. Vi passerte flere hytter gjennom skogen og det va flere stier å velge mellom. Det beste er nok å holde seg lengst til venstre i retning tinden. Det var ganske vått på den første delen i skogen og noe myr å gå over. På oppstigningen etter det første platået var det stort sett tørt det meste av veien videre. Ganske tidlig på turen blir utsikten fantastisk. Hvis en ikke liker seg i høyden kan en ta turen opp til det store platået, ta seg en kaffetår der og nyte utsikten. De to neste bildene er tatt der. På bildet over er Frank og Mira på platået, på tur bort til stien for nedstigning. På bildet under står jeg på kanten et stykke på utsiden av stien. S