Monas turblogg

Sjurnakken ligger lett tilgjengelig for Tverlandsfolket, mellom Løding og Vågan. En kan blant annet gå dit fra turveien på andre siden av jernbanen (bak Cabbyen), eller kjøre til ammunisjonslageret og følge stien fra masta. Hit er det mange som går tur hver dag og skriver seg opp i boka. Nakken ligger ikke så høyt i terrenget, men byr likevel på flott utsikt. Noen går også opp på nakken for å forsette innover marka/fjellet på den andre siden. Det er fint å ta seg en tur opp på dager hvor en ønsker litt trim, men uten å gå langt. Det er også sunnere og bedre for kroppen å ta denne turen enn å gå tur på gangveien til Hopen. Det er fin utsikt mot Naurstad og fjelltoppene på motsatt siden av Skjerstadfjorden. En ser også til Steigtinden og Saltfjorden, og til andre og høyere topper som kan bestiges på samme dag eller på en egen tur. På dager med regn eller dager etter regn hvor solen ikke har varmet så mye, kan det være ganske sleipt og glatt noen steder. En må over ei myr, men der er det

Tur 06.07.2009: Denne turen hadde jeg gått 2 gang tidligere, så dette var ikke helt ukjent terreng. Vi startet turen fra den lille p-plassen på Kvalvåg, min datter Marthe, min mor og Bodil var med. Målet med turen var å komme seg opp til malmgruva, også videre opp på toppen av Hopsfjellet og se på utsikten over Tverlandet, mot Heggmoen og mot Saltstraumen. Det er bred og fin vei helt fra starten av Malmveien og opp til Tindvatnet. Det står et skilt der veien begynner og en går forbi en bygning før en kommer inn i skogen. Veien stiger hele tiden og en får kjørt seg litt hvis en ikke er vant til å gå mye, spesielt på varme solrike dager. Selv om det er langt å gå helt opp er det en fin og gjennomførbar tur for de fleste, uavhengig av kondisjon. Det er benker etter de fleste stigningene, hvor en kan sitte og hvile litt. Et sted er det også grillplass for de som ønsker å kose seg litt ekstra. Veien er godt merket og det er satt opp flotte informasjonsskilt med jevne mellomrom hel

Tur 04.07.2009: Vi hadde vært på Intersport i Glasshuset og hentet Fjelltoppsamleren for 2009. Etter å ha lest om turen i boka "På tur i Bodø", ble det bestemt at første topptur skulle gå til Finnkonnakken. Dette er den laveste toppen (518 moh) i Fjelltoppsamleren. På nettet fant jeg informasjon om en arrangert tur dit for barn i alderen 8-13 år. Tenkte derfor at dette skulle bli en enkel tur, så jeg tok med min yngste datter Marthe på 9 år, min mor og hennes turvenninne Bodil. Vi startet turen fra p-plassen mellom Nordlivatnet og Svartvatn. Over vannet gikk vi på broer som besto av store flate steiner liggende på jernbaneskinner. Det var fin og godt vedlikeholdt sti langs Nordlivatnet og opp til Stordalen gård. Fra gården gikk det ganske bratt sti opp gjennom skogen. Det var mange trær å holde seg fast i så selv om det var litt tungt var det ganske uproblematisk å komme seg opp. Det var også veldig greit at det ikke eksisterte maur i terrenget der. På myra etter stigningen o

Tur 12-13.07.2009: Jeg hadde lest om en kar i Avisa Nordland , som hadde personlig rekord på 42 min fra ridesenteret på Soløyvannet og opp til Skautuva. Tenkte derfor at dette ville være en passelig liten kveldstur for meg og min eldste datter, som vi skulle gjøre unna på rundt 3 timer. Vi startet turen fra parkeringsplassen på Heia ved ridesenteret. Jeg tok sekken med mat, drikke og diverse annet utstyr, satt på meg skrittelleren og vi la i vei med godt mot, Johanne og jeg. I grunnen varte det ikke så veldig lenge før Johanne begynte å bli skeptisk, for det var ingen fjelltopper i sikte. "Dette kommer til å ta laaang tid mamma" sa hun "vi kan jo ikke se noe fjell en gang!" Hun mente vi ikke ville være hjemme før i 4-tiden på natta. Jeg telte på fingrene og fant ut vi skulle være hjemme før halv 2. Vel, vi trasket oppover. Veien ble stadig brattere og det begynte å bli tungt å gå. Jeg må inrømme det var en ørliten nedtur å komme frem til skiltet hvor det sto at vi