Gå til hovedinnhold

Heggmotinden, alene

Tur 11. juli 2010:
Det var fint vær, jeg var rastløs igjen, manglet turfølge, men bestemte meg for å gå alene.



Denne gangen valgte jeg å starte turen fra Krykja. Der er det god plass å parkere, og det er satt opp et infoskilt om Sjunkhatten nasjonalpark.



Jeg fant stien over haugen nordøst for P-plassen, og fulgte denne ned til en grusvei. Så fulgte jeg grusveien rundt en stor høyresving (rundt myra), og et stykke videre til jeg så stien som går inn i skogen, på venstre side av veien.



Når stien tok slutt, siktet jeg meg inn på små varder under veis som markerte veien videre. 



Før siste oppstigning til toppen, lå det fortsatt litt snø. Resten av bildene er fra toppen.

 






Heggmotinden 798 moh

(Skrittelleren viste 16.217 skritt og 8,10 km)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Skautuva, topptur

Tur 12-13.07.2009: Jeg hadde lest om en kar i Avisa Nordland , som hadde personlig rekord på 42 min fra ridesenteret på Soløyvannet og opp til Skautuva. Tenkte derfor at dette ville være en passelig liten kveldstur for meg og min eldste datter, som vi skulle gjøre unna på rundt 3 timer. Vi startet turen fra parkeringsplassen på Heia ved ridesenteret. Jeg tok sekken med mat, drikke og diverse annet utstyr, satt på meg skrittelleren og vi la i vei med godt mot, Johanne og jeg. I grunnen varte det ikke så veldig lenge før Johanne begynte å bli skeptisk, for det var ingen fjelltopper i sikte. "Dette kommer til å ta laaang tid mamma" sa hun "vi kan jo ikke se noe fjell en gang!" Hun mente vi ikke ville være hjemme før i 4-tiden på natta. Jeg telte på fingrene og fant ut vi skulle være hjemme før halv 2. Vel, vi trasket oppover. Veien ble stadig brattere og det begynte å bli tungt å gå. Jeg må inrømme det var en ørliten nedtur å komme frem til skiltet hvor det sto

Tur til Finnkonnakken

Tur 04.07.2009: Vi hadde vært på Intersport i Glasshuset og hentet Fjelltoppsamleren for 2009. Etter å ha lest om turen i boka "På tur i Bodø", ble det bestemt at første topptur skulle gå til Finnkonnakken. Dette er den laveste toppen (518 moh) i Fjelltoppsamleren. På nettet fant jeg informasjon om en arrangert tur dit for barn i alderen 8-13 år. Tenkte derfor at dette skulle bli en enkel tur, så jeg tok med min yngste datter Marthe på 9 år, min mor og hennes turvenninne Bodil. Vi startet turen fra p-plassen mellom Nordlivatnet og Svartvatn. Over vannet gikk vi på broer som besto av store flate steiner liggende på jernbaneskinner. Det var fin og godt vedlikeholdt sti langs Nordlivatnet og opp til Stordalen gård. Fra gården gikk det ganske bratt sti opp gjennom skogen. Det var mange trær å holde seg fast i så selv om det var litt tungt var det ganske uproblematisk å komme seg opp. Det var også veldig greit at det ikke eksisterte maur i terrenget der. På myra etter stignin

Finnkonnakken, alene

Tur 7. juli 2010: Jeg var rastløs og ville ut på tur, ikke i marka, men på topptur for å få utsikt og klipp i kortet. Var ingen som kunne bli med denne gangen, så jeg bestemte meg for å gå alene. Min aller første topptur uten turfølge. Været var nydelig, så det var bare å kommme seg avgårde. Jeg valgt å gå samme rute som tidligere. Fulgte stien fra parkeringsplassen mellom Svartvatnet og Nordlivatnet, fortsatte videre langs Nordlivatnet og frem til Stordalen gård ved Huslivatnet. Stien går mellom bygningene på gården, og etter kort tid kommer det bratteste partiet i den nederste delen av skogen. Ved Dyrlivatnet er den verste stigningen unnagjort. Her ligger det en liten hytte, stien deler seg og en kan fortsette rundt vannet, eller gå videre opp og langs ryggen over Dyrlia og Stordalsfjellet. Sistnevnte er den ruten jeg går. Når en er oppe på ryggen blir Finnkonnakken synlig, og hvis en snur seg er det fri sikt mot Steigtinden. Jeg måtte stoppe opp noen ganger på tu