Tur 04.07.2009:
Vi hadde vært på Intersport i Glasshuset og hentet Fjelltoppsamleren for 2009. Etter å ha lest om turen i boka "På tur i Bodø", ble det bestemt at første topptur skulle gå til Finnkonnakken. Dette er den laveste toppen (518 moh) i Fjelltoppsamleren.
På nettet fant jeg informasjon om en arrangert tur dit for barn i alderen 8-13 år. Tenkte derfor at dette skulle bli en enkel tur, så jeg tok med min yngste datter Marthe på 9 år, min mor og hennes turvenninne Bodil.
Vi startet turen fra p-plassen mellom Nordlivatnet og Svartvatn. Over vannet gikk vi på broer som besto av store flate steiner liggende på jernbaneskinner. Det var fin og godt vedlikeholdt sti langs Nordlivatnet og opp til Stordalen gård.
Fra gården gikk det ganske bratt sti opp gjennom skogen. Det var mange trær å holde seg fast i så selv om det var litt tungt var det ganske uproblematisk å komme seg opp. Det var også veldig greit at det ikke eksisterte maur i terrenget der.
På myra etter stigningen og før vi kom til Dyrlivatnet, tok vi en hvil med litt drikke og en matbit.
Etterpå gikk vi videre oppover langs ryggen over Dyrlia og Stordalsfjettet. Her begynte virkelig utsikten å bli storslått og vakker.
Når vi snudde oss og så nedover Stordalsfjellet og Dyrlia så vi rett mot Steigtinden og Steigtindvatnet.
Over Sørfjorden var det flott utsyn mot Ånsvikfjellet og Storvikfjellet. I Mistfjorden så vi Festvåg og over til Kjerringøy, og et stykke opp på nakken kunne vi skimte Nordfjorden og noen av toppene der.Vi hadde vært på Intersport i Glasshuset og hentet Fjelltoppsamleren for 2009. Etter å ha lest om turen i boka "På tur i Bodø", ble det bestemt at første topptur skulle gå til Finnkonnakken. Dette er den laveste toppen (518 moh) i Fjelltoppsamleren.
På nettet fant jeg informasjon om en arrangert tur dit for barn i alderen 8-13 år. Tenkte derfor at dette skulle bli en enkel tur, så jeg tok med min yngste datter Marthe på 9 år, min mor og hennes turvenninne Bodil.
Vi startet turen fra p-plassen mellom Nordlivatnet og Svartvatn. Over vannet gikk vi på broer som besto av store flate steiner liggende på jernbaneskinner. Det var fin og godt vedlikeholdt sti langs Nordlivatnet og opp til Stordalen gård.
Fra gården gikk det ganske bratt sti opp gjennom skogen. Det var mange trær å holde seg fast i så selv om det var litt tungt var det ganske uproblematisk å komme seg opp. Det var også veldig greit at det ikke eksisterte maur i terrenget der.
På myra etter stigningen og før vi kom til Dyrlivatnet, tok vi en hvil med litt drikke og en matbit.
Etterpå gikk vi videre oppover langs ryggen over Dyrlia og Stordalsfjettet. Her begynte virkelig utsikten å bli storslått og vakker.
Når vi snudde oss og så nedover Stordalsfjellet og Dyrlia så vi rett mot Steigtinden og Steigtindvatnet.
Da vi kom frem til Finnkonnakken fulgte vi en sti på langs av nakken og fant en fin plass å sitte. Jeg løp rundt og så på utsikten og fotograferte mens resten av følget spiste nistemat.
Helt opp på toppen gikk vi ikke. Den siste biten opp kan virke noe luftig hvis en ikke er vant til høyder. Jeg ville ikke helt opp når Marthe var med, men skal ta turen på nytt senere og fullføre alene.
(Skrittelleren viste 14.610 skritt og 10,22 km)
Finnkonnakken i Nordland 518 moh
Turen anbefales!
<
Kommentarer
Legg inn en kommentar