Monas turblogg

Tur 7. juli 2010: Jeg var rastløs og ville ut på tur, ikke i marka, men på topptur for å få utsikt og klipp i kortet. Var ingen som kunne bli med denne gangen, så jeg bestemte meg for å gå alene. Min aller første topptur uten turfølge. Været var nydelig, så det var bare å kommme seg avgårde. Jeg valgt å gå samme rute som tidligere. Fulgte stien fra parkeringsplassen mellom Svartvatnet og Nordlivatnet, fortsatte videre langs Nordlivatnet og frem til Stordalen gård ved Huslivatnet. Stien går mellom bygningene på gården, og etter kort tid kommer det bratteste partiet i den nederste delen av skogen. Ved Dyrlivatnet er den verste stigningen unnagjort. Her ligger det en liten hytte, stien deler seg og en kan fortsette rundt vannet, eller gå videre opp og langs ryggen over Dyrlia og Stordalsfjellet. Sistnevnte er den ruten jeg går. Når en er oppe på ryggen blir Finnkonnakken synlig, og hvis en snur seg er det fri sikt mot Steigtinden. Jeg måtte stoppe opp noen ganger på tu

Tur 01.07.2010: Årets første topptur gikk altså til Kvalhornet. Vi var egentlig ment å ta en tur opp på Heggmotinden, men fant det best å ta den turen på en ettermiddag eller i en helg isteden. Terrenget var stedvis vått og gjørmete på den første, og tyngste oppstigningen. Fottøyet for anledningen, var joggesko, så vi var våte på føttene i alle de 7-timene turen varte. Når vi nærmet oss 600 moh og Nattmålstuva, møtte vi en mann som hadde vært oppe og snudd. Han sa det var mye tåke på Kvalhornet, men vi valgte å fortsette for å se hvor ille det var, og i håp om at tåken skulle lette litt. Da vi var kommet oss et stykke opp, møtte vi først snø også etter kort tid også tåke. Vi måtte flere ganger vurdere om vi skulle ta sjansen på å fortsette. Sikten var bare noen få meter. Johanne og Sandra syntes turen var lang og at toppen lot vente på seg. Jeg hadde tatt turen i fjor også, så jeg visste det tok litt tid å komme seg opp. Med bare noen få meters sikt, hadde vi heller ingen anelse

Tur 28.08.2009: Planen for dagen var egentlig en dagstur til Børtinden, men av ulike årsaker endret vi denne og endte med en topptur til Litltinden, en av Mjeldetindene (til høyre på bildet under). Vi parkerte mellom Skarvvatnet og Langvatnet, på en liten parkeringsplass ved riksvegen, og fulgte stien opp på venstre side av parkeringen. Vi passerte flere hytter gjennom skogen og det va flere stier å velge mellom. Det beste er nok å holde seg lengst til venstre i retning tinden. Det var ganske vått på den første delen i skogen og noe myr å gå over. På oppstigningen etter det første platået var det stort sett tørt det meste av veien videre. Ganske tidlig på turen blir utsikten fantastisk. Hvis en ikke liker seg i høyden kan en ta turen opp til det store platået, ta seg en kaffetår der og nyte utsikten. De to neste bildene er tatt der. På bildet over er Frank og Mira på platået, på tur bort til stien for nedstigning. På bildet under står jeg på kanten et stykke på utsiden av stien. S