Finnkonnakken, topptur

06.08.2009:
Siden jeg ikke var helt oppe på toppen på forrige tur, måtte jeg ta turen en gang til. Denne gangen var det Frank og Mira hund som var med.

Vi startet turen fra p-plassen mellom Nordlivatnet og Svartvatn og gikk samme rute som tidligere forbi Steigtindvatnet og Stordalen gård. Les om tur 04.07.2009 for nærmere beskrivelse.

Steigtind og Steigtindvatnet Dette var den aller første av toppene i fjelltoppsamleren jeg prøvde meg på, fordi den er den laveste med sine 518 moh. Jeg gikk ikke helt opp den gangen, men var bestemt på at jeg skulle helt opp på et senere tidspunkt.

Mona på Finnkonnakken Før jeg gikk tilbake til Finnkonnakken igjen var jeg på Skautuva (626 moh) med min eldste datter og på Kvalhornet med Frank og Mira (962 moh).

Frank Turen opp til den siste stigningen mot toppen gikk helt greit. Vi tok en liten pause før den siste oppstigningen, mens jeg prøvde å psyke meg opp innvendig og bli litt tøff på utsiden.

Jeg måtte jo klare dette, hadde tross alt vært på en fjelltopp som var nesten 1.000 moh og dermed omtrent dobbelt så høy som Finnkonnakken!

Vi trasket i vei oppover og passerte stedet hvor jeg sist hadde stoppet og snudd etter en tenkepause. Et stykke lenger opp ble det vanskeligere, og etter en stund tok jeg av meg sekken, uten at det var noen hjelp i det. Også ville jeg egentlig bare ned igjen.

Nordfjorden

Frank pratet med meg og han gikk litt opp for å se hvordan veien var videre. Omsider lot jeg sekken stå der den var også klorte jeg meg vei oppover fjellsida. Jeg krøp faktisk på alle fire så fort jeg klarte og uten å kaste et eneste blikk nedover bak meg.

Frank foran Bagnesfjellet og Mira foran Nordfjorden Først når vi var kommet rundt på andre siden og det var vanlig sti med grønt rundt, kunne jeg slappe av igjen. Brått var vi oppe ved varden og bak den var det masse plass å boltre seg på.

Varden med Steigtinden i bakgrunnen Vi var ganske lenge på toppen, men jeg syntes jo det var fint å få en utsettelse på nedstigningen da. Også var det greit å være der en stund når vi først var der, få sett alt og knipset mange bilder.

Også må det sies at det ikke var så bratt og skummelt å gå den siste biten, som det hodet mitt lurte meg til å tro. Nedstigningen gikk helt fint og jeg måtte flire når jeg så den delen hvor jeg krøp opp.

Finnkonnakken 518 moh

Mona foran Kjerringøy

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Skautuva, topptur

Tur 12-13.07.2009: Jeg hadde lest om en kar i Avisa Nordland , som hadde personlig rekord på 42 min fra ridesenteret på Soløyvannet og opp til Skautuva. Tenkte derfor at dette ville være en passelig liten kveldstur for meg og min eldste datter, som vi skulle gjøre unna på rundt 3 timer. Vi startet turen fra parkeringsplassen på Heia ved ridesenteret. Jeg tok sekken med mat, drikke og diverse annet utstyr, satt på meg skrittelleren og vi la i vei med godt mot, Johanne og jeg. I grunnen varte det ikke så veldig lenge før Johanne begynte å bli skeptisk, for det var ingen fjelltopper i sikte. "Dette kommer til å ta laaang tid mamma" sa hun "vi kan jo ikke se noe fjell en gang!" Hun mente vi ikke ville være hjemme før i 4-tiden på natta. Jeg telte på fingrene og fant ut vi skulle være hjemme før halv 2. Vel, vi trasket oppover. Veien ble stadig brattere og det begynte å bli tungt å gå. Jeg må inrømme det var en ørliten nedtur å komme frem til skiltet hvor det sto at vi

Les mer

Tur til Hopsfjellet

Tur 06.07.2009: Denne turen hadde jeg gått 2 gang tidligere, så dette var ikke helt ukjent terreng. Vi startet turen fra den lille p-plassen på Kvalvåg, min datter Marthe, min mor og Bodil var med. Målet med turen var å komme seg opp til malmgruva, også videre opp på toppen av Hopsfjellet og se på utsikten over Tverlandet, mot Heggmoen og mot Saltstraumen. Det er bred og fin vei helt fra starten av Malmveien og opp til Tindvatnet. Det står et skilt der veien begynner og en går forbi en bygning før en kommer inn i skogen. Veien stiger hele tiden og en får kjørt seg litt hvis en ikke er vant til å gå mye, spesielt på varme solrike dager. Selv om det er langt å gå helt opp er det en fin og gjennomførbar tur for de fleste, uavhengig av kondisjon. Det er benker etter de fleste stigningene, hvor en kan sitte og hvile litt. Et sted er det også grillplass for de som ønsker å kose seg litt ekstra. Veien er godt merket og det er satt opp flotte informasjonsskilt med jevne mellomrom hel

Les mer

Litltinden, topptur

Tur 28.08.2009: Planen for dagen var egentlig en dagstur til Børtinden, men av ulike årsaker endret vi denne og endte med en topptur til Litltinden, en av Mjeldetindene (til høyre på bildet under). Vi parkerte mellom Skarvvatnet og Langvatnet, på en liten parkeringsplass ved riksvegen, og fulgte stien opp på venstre side av parkeringen. Vi passerte flere hytter gjennom skogen og det va flere stier å velge mellom. Det beste er nok å holde seg lengst til venstre i retning tinden. Det var ganske vått på den første delen i skogen og noe myr å gå over. På oppstigningen etter det første platået var det stort sett tørt det meste av veien videre. Ganske tidlig på turen blir utsikten fantastisk. Hvis en ikke liker seg i høyden kan en ta turen opp til det store platået, ta seg en kaffetår der og nyte utsikten. De to neste bildene er tatt der. På bildet over er Frank og Mira på platået, på tur bort til stien for nedstigning. På bildet under står jeg på kanten et stykke på utsiden av stien. S

Les mer

Monas turblogg

Søk i denne bloggen