Planen for dagen var egentlig en dagstur til Børtinden, men av ulike årsaker endret vi denne og endte med en topptur til Litltinden, en av Mjeldetindene (til høyre på bildet under).
Vi parkerte mellom Skarvvatnet og Langvatnet, på en liten parkeringsplass ved riksvegen, og fulgte stien opp på venstre side av parkeringen.
Vi passerte flere hytter gjennom skogen og det va flere stier å velge mellom. Det beste er nok å holde seg lengst til venstre i retning tinden.
Det var ganske vått på den første delen i skogen og noe myr å gå over. På oppstigningen etter det første platået var det stort sett tørt det meste av veien videre.
Ganske tidlig på turen blir utsikten fantastisk. Hvis en ikke liker seg i høyden kan en ta turen opp til det store platået, ta seg en kaffetår der og nyte utsikten. De to neste bildene er tatt der.
På bildet over er Frank og Mira på platået, på tur bort til stien for nedstigning. På bildet under står jeg på kanten et stykke på utsiden av stien. Steigtinden i bakgrunnen (dit skal vi også).
De neste bildene er fra toppen av Litltinden. Det er en fantastisk utsikt der oppe, i alle retninger.
Har man høydeskrekk er vel ikke dette stedet å være akkurat, hvis en ikke vil utfordre den sånn som meg da. Plassen på toppen er ikke stor, langt mindre enn hva vi var vant til fra de andre tindene vi hadde vært på.
De fleste bildene fra toppen er tatt sittende eller liggende. Det blåste litt, det var kort fra midten av toppen og til kanten, og det var ikke så mye å holde seg fast i eller støtte seg til stående.
På bildet over står en stolt høydeskrekk-utfordrer på toppen av Litltinden. Litt smånervøs, men som sagt mektig stolt over å ha nådd toppen.
Frank fant en fin liten hylle med plass til to personer, hvor vi fikk litt ly for vinden og kunne slappe av og nyte utsikten uten å føle at det var så alt for skummelt. På bildet over ser Frank på utsikten ned mot Nordstranda.
Her (bildet over) sitter jeg på hylla og peker mot Valviktinden, hvor det står en stor varde utpå kanten mot havet.
Det står ingen varde på toppen av Litltinden, men tinden inngår i fjelltoppsamleren 2009, og det ligger klippetang på toppen godt festet i en stor stein.
Bildet over er tatt mot Kjerringøy og bildet under viser Kollen, lengst opp til ventre.
Kollen er 724 moh og er også med i årets Fjelltoppsamler.
Flott utsikt mot Kjerringøy og Festvåg innover Mistfjorden. Til høyre i bildet ligger Finnkonnakken som vi også har vært på.
Jeg tar en forsiktig titt over kanten, bare for å finne ut at det faktisk er like bratt som jeg trodde før jeg så etter.
Steigtinden er mektig! Den har vi kunnet se fra flere av toppturene våre, og fra forskjellige vinkler. Den inngår ikke i fjelltoppsamleren, men står på vår egen liste over hvor vi skal opp.
Frank måtte også legge seg for å sjekke utsikten. Jeg tror den svarte til forventningene.
Det var ganske bratt å komme seg opp, men virket ikke like ille når vi gikk ned igjen. Er bare om å ta det rolig, se seg for og tråkke forsiktig.
Det blåste voldsomt når vi gikk ned. Jeg måtte faktisk holde meg fast noen ganger for å ikke miste ballansen. Det var nok enklere å være hund og stå på fire bein tenker jeg.
Dette var også en flott tur, og jeg fikk utfordra høydeskrekken nok en gang. Spesielt på ett parti kjente jeg angsten i nakken, pusten gikk litt ut av kontroll og jeg kjente jeg begynte å stivne i beina. Da var veldig godt å klare å bite sammen tenna, ignorere symptomene og bare gå på videre. Og det gir en ekstra god følelse når toppen er nådd.
Hei, fine tur-reportasjer du har laget. Kom over siden din da jeg drev litt research for min egen turside om Bodø :-)
SvarSlettDet var hyggelig å treffe deg på Heggmotinden i går:)))
SvarSlettTakk Marina :) Det var hyggelig å treffe deg også :)
SvarSlett