Gå til hovedinnhold

Skautuva, topptur

Tur 12-13.07.2009:
Jeg hadde lest om en kar i Avisa Nordland, som hadde personlig rekord på 42 min fra ridesenteret på Soløyvannet og opp til Skautuva. Tenkte derfor at dette ville være en passelig liten kveldstur for meg og min eldste datter, som vi skulle gjøre unna på rundt 3 timer.

Vi startet turen fra parkeringsplassen på Heia ved ridesenteret. Jeg tok sekken med mat, drikke og diverse annet utstyr, satt på meg skrittelleren og vi la i vei med godt mot, Johanne og jeg.

I grunnen varte det ikke så veldig lenge før Johanne begynte å bli skeptisk, for det var ingen fjelltopper i sikte. "Dette kommer til å ta laaang tid mamma" sa hun "vi kan jo ikke se noe fjell en gang!" Hun mente vi ikke ville være hjemme før i 4-tiden på natta. Jeg telte på fingrene og fant ut vi skulle være hjemme før halv 2.

Vel, vi trasket oppover. Veien ble stadig brattere og det begynte å bli tungt å gå. Jeg må inrømme det var en ørliten nedtur å komme frem til skiltet hvor det sto at vi bare hadde gått 2,5 km og fortsatt hadde 5 igjen.

Etter dette skiltet smalnet veien snart inn og ble ennå brattere, og så godt trent som jeg er (!?) måtte jeg gi kroppen litt ekstra support ved å legge hendene på lårene i de verste svingene. Den siste biten opp "rød-veien" var tung og jeg tenkte noen ganger på om det kanskje var smart å bare snu og gå ned igjen.


Det var en stor lettelse når veien endelig tok slutt og vi var over på en sti. Godt for føttene var det også. Er sikker på at høyrefoten jublet av glede inni skoen sin. Vi skjønte det fortsatt var et godt stykke igjen, men det var ren fryd å gå på den myke stien. Vi stoppet litt og lyttet på en hakkespett, og når vi kom nærmere Svensdalsfjellet så vi reinsdyr.

Og endelig fikk vi et gledelig syn. Vi var fremme ved Sandjordvatnan. Nå virket toppen oppnåelig og var endelig innen rekkevidde.

Herfra gikk vi mellom vannet og Storfjellet selv om Johanne helst ønsket å gå langs den andre siden av vannet. Ved andre enden av Sandjordvatnan gikk vi opp på Storfjellet og tok en pause. Vi spiste oss en bolle og drakk litt vann.

Nå var det å hive seg rundt og komme seg opp på selve toppen av Skautuva. Denne siste biten var rett og slett bare morro og vi spratt oppover som fjellgeiter. Endelig skulle vi nå en av toppene i fjelltoppsamleren. Endelig skulle vi få vårt første klipp!

Nesten oppe kom midnattsola til syne mellom Skautuva og Tonfjellet, og vi fikk en smakebit på hva som ventet på toppen. Her måtte vi stoppe et øyeblikk og bare nyte synet.

Og så, endelig var vi oppe på toppen og for en følelse! Dette var flott! Midnattsola var nydelig og utsikten helt upåklagelig.

Jeg er ikke sikker på hvor lenge vi var på toppen, men tiden gikk nok fort. Det blåste godt der oppe. Friskt og deilig var det etter en varm og slitsom tur.

Klokken var passert midnatt, vi skulle snart ned igjen og det var like langt ned som opp. Kunne godt vært en time eller to på toppen jeg, men Johanne ville hjem til senga si og jeg hadde minsta mi passa hos bestemora.


Vi bestemte oss for å ta en annen vei ned fra toppen og til enden av Sandjordvatnan. Vi tok turen nedover Skautuva i retning Middagsdalfjellet og rett før nedstigningen fikk vi øye på en hare.

Det var ikke så bratt ned som jeg hadde trodd. Det var fin sti som det var lett å holde balansen på, måtte bare passe på så vi ikke tråkket i ferske saueekskrementer.

Denne veien var både raskere og enklere enn å gå på den andre siden av vannet, som vi gjorde på oppturen.


Hvordan turen ned var skal jeg ikke skrive om, annet enn at det å komme ned til bilen igjen også kan betegnes som en "storslått begivenhet". Vi brukte ca 3 timer opp og 2,5 ned, og var enige om at mannen med personlig rekord på 42 minutter antakelig hadde et lett tilgjengelig helikopter!


Det var uansett en flott tur og utsikten på toppen var vel verd strevet. Jeg tar gjerne turen på nytt, men neste gang blir det vel vitende om at dette ikke er unnagjort på noen øyeblikk.

(Skrittelleren viste 24.416 skritt og 17,09 km. Vi var hjemme 03:00)



Skautuva i Nordland 626 moh

Mona på toppen
Turen anbefales!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Tur til Finnkonnakken

Tur 04.07.2009: Vi hadde vært på Intersport i Glasshuset og hentet Fjelltoppsamleren for 2009. Etter å ha lest om turen i boka "På tur i Bodø", ble det bestemt at første topptur skulle gå til Finnkonnakken. Dette er den laveste toppen (518 moh) i Fjelltoppsamleren. På nettet fant jeg informasjon om en arrangert tur dit for barn i alderen 8-13 år. Tenkte derfor at dette skulle bli en enkel tur, så jeg tok med min yngste datter Marthe på 9 år, min mor og hennes turvenninne Bodil. Vi startet turen fra p-plassen mellom Nordlivatnet og Svartvatn. Over vannet gikk vi på broer som besto av store flate steiner liggende på jernbaneskinner. Det var fin og godt vedlikeholdt sti langs Nordlivatnet og opp til Stordalen gård. Fra gården gikk det ganske bratt sti opp gjennom skogen. Det var mange trær å holde seg fast i så selv om det var litt tungt var det ganske uproblematisk å komme seg opp. Det var også veldig greit at det ikke eksisterte maur i terrenget der. På myra etter stignin

Tur til Hopsfjellet

Tur 06.07.2009: Denne turen hadde jeg gått 2 gang tidligere, så dette var ikke helt ukjent terreng. Vi startet turen fra den lille p-plassen på Kvalvåg, min datter Marthe, min mor og Bodil var med. Målet med turen var å komme seg opp til malmgruva, også videre opp på toppen av Hopsfjellet og se på utsikten over Tverlandet, mot Heggmoen og mot Saltstraumen. Det er bred og fin vei helt fra starten av Malmveien og opp til Tindvatnet. Det står et skilt der veien begynner og en går forbi en bygning før en kommer inn i skogen. Veien stiger hele tiden og en får kjørt seg litt hvis en ikke er vant til å gå mye, spesielt på varme solrike dager. Selv om det er langt å gå helt opp er det en fin og gjennomførbar tur for de fleste, uavhengig av kondisjon. Det er benker etter de fleste stigningene, hvor en kan sitte og hvile litt. Et sted er det også grillplass for de som ønsker å kose seg litt ekstra. Veien er godt merket og det er satt opp flotte informasjonsskilt med jevne mellomrom hel