Monas turblogg

Tur 27. 08.2009: Vi parkerte på P-plassen ved Mølnbukta rett før Fjell, og fulgte stien opp skogen i Storadalen. Her var det ganske bratt, men med tett skog var det mye å holde seg fast i. Etter ca 400 høydemeter var det slutt på skogen, men fortsatt ganske bratt et godt stykke til. Og allerede rett over skoggrensen begynte utsikten virkelig å bli verdt slitet. Det er fin sti på den bratteste delen, så det gikk i grunnen greit å komme seg opp. Jeg følte likevel antydning til panikk ved tanken på at jeg skulle gå ned samme veien senere på dagen. Disse tankene måtte jeg bare legge bakerst i hodet og konsentrere meg om oppturen isteden. Bildet under gir et inntrykk av hvor bratt den verste delen var. Nede til venstre i bildet vises riksveien, sees som en bue som forsvinner opp i skogen. Når en kommer til Stortinden flater det ut litt og det blir lettere å gå. Da kjennes stigningen annerledes og lettere, og selv om en kommer stadig høyere opp føles det ikke like bratt. Turen er ganske b...

Tur 16.08.2009: Endelig etter noen dager dårlig vær for tindebestigning, ble det sol og vi la ut på tur til Heggmotinden. Vi parkerte på en avkjøring i den siste svingen før P-plassen på Heggmoen. Herfra fulgte vi en sti opp fra den andre siden av veien.

06.08.2009: Siden jeg ikke var helt oppe på toppen på forrige tur, måtte jeg ta turen en gang til. Denne gangen var det Frank og Mira hund som var med. Vi startet turen fra p-plassen mellom Nordlivatnet og Svartvatn og gikk samme rute som tidligere forbi Steigtindvatnet og Stordalen gård. Les om tur 04.07.2009 for nærmere beskrivelse. Dette var den aller første av toppene i fjelltoppsamleren jeg prøvde meg på, fordi den er den laveste med sine 518 moh. Jeg gikk ikke helt opp den gangen, men var bestemt på at jeg skulle helt opp på et senere tidspunkt. Før jeg gikk tilbake til Finnkonnakken igjen var jeg på Skautuva (626 moh) med min eldste datter og på Kvalhornet med Frank og Mira (962 moh). Turen opp til den siste stigningen mot toppen gikk helt greit. Vi tok en liten pause før den siste oppstigningen, mens jeg prøvde å psyke meg opp innvendig og bli litt tøff på utsiden. Jeg måtte jo klare dette, hadde tross alt vært på en fjelltopp som var nesten 1.000 moh og dermed omtrent dobbel...

Tur 04.08.2009: Denne turen hadde jeg lenge ønsket å ta, men jeg ønsket ikke å gå så langt i ukjent terreng alene. Det passet aldri for noen, så en dag bestemte jeg meg for å ta turen uansett. Da jeg stakk innom butikken for å handle til turen, sendte jeg en melding til Frank, selv om jeg ikke trodde han kom til å bli med. Men det ville han altså, og vi avtalte møtested. Jeg kjørte mot Fauske og tok av mot Bringsli. Etter ganske nøyaktig 2 km på denne veien ligger det en liten parkeringsplass på venstre side. Der står det et treskilt med teksten "Fjelltrimmen" ved siden av stien. Etter litt venting på parkeringen, kom omsider Frank og hunden Mira, og vi var startklare. Det ble en flott tur med nydelig utsikt, selv om det var nesten  drepende varmt i sola. Kvalhornet, grensefjell Bodø-Fauske, 962 moh

Sjurnakken ligger lett tilgjengelig for Tverlandsfolket, mellom Løding og Vågan. En kan blant annet gå dit fra turveien på andre siden av jernbanen (bak Cabbyen), eller kjøre til ammunisjonslageret og følge stien fra masta. Hit er det mange som går tur hver dag og skriver seg opp i boka. Nakken ligger ikke så høyt i terrenget, men byr likevel på flott utsikt. Noen går også opp på nakken for å forsette innover marka/fjellet på den andre siden. Det er fint å ta seg en tur opp på dager hvor en ønsker litt trim, men uten å gå langt. Det er også sunnere og bedre for kroppen å ta denne turen enn å gå tur på gangveien til Hopen. Det er fin utsikt mot Naurstad og fjelltoppene på motsatt siden av Skjerstadfjorden. En ser også til Steigtinden og Saltfjorden, og til andre og høyere topper som kan bestiges på samme dag eller på en egen tur. På dager med regn eller dager etter regn hvor solen ikke har varmet så mye, kan det være ganske sleipt og glatt noen steder. En må over ei myr, men der er det...